
Jeg vil gjerne dele en jaktfortelling om puma.
Forrige vinter ble jeg kontaktet av en viltbetjent på grunn av en problematisk katt. En mann hadde ringt ham og fortalt at det var en puma i hagen hans. Han spurte om jeg kunne dra og undersøke saken. Jaktpartneren min og jeg dro dit sammen med en kvinne som hadde jaktkort og alltid hadde ønsket å felle en puma.
Da vi kom frem, kom mannen ut av huset og viste oss hvor han hadde sett pumaen. Sporene gikk rett forbi inngangsdøren, langs siden av bilen hans, gjennom hagen og ned til bekken. Vi slapp løs hundene, og de satte av gårde. Pumaen løp i noen vanvittige runder for å riste av seg hundene. Da vi kom ned dit, så vi pumaen løpe over åssiden med hundene tett i hælene.
Det tok ikke lang tid før de hadde jaget den opp i et tre. Den satt i et tett, snødekt grantre. Vi bandt hundene fast igjen og gjorde henne klar til å skyte. Da hun skjøt mot pumaen, hoppet den ut av treet og løp ned bakken og rundt ryggen. Jaktpartneren min gikk ned for å lete etter blod. Jeg trodde hun hadde bommet, så jeg slapp hundene løs. Rett etterpå ropte han: «Jeg har funnet blod!» Men da var det for sent. Jeg satte av gårde nedover ryggen, vel vitende om at vi var i trøbbel.
De hadde fått den i bakken, og da jeg kom nærmere, kunne jeg se at pumaen hadde viklet seg rundt en av jaktpartnerens hunder. Jeg løp bort, hoppet så høyt jeg kunne og sparket pumaen i hodet. Den slapp hunden, men grep tak i støvelen min. Jeg hadde på meg Kenetrek Mountain Extreme 400. Styrken til pumaen var utrolig!
Jeg befant meg på bakken og prøvde å dra foten løs. Den holdt fast i støvelen min med begge potene og bet i tåpartiet. De øvre hjørnetennene trengte gjennom læret. Selv med tærne krøllet så mye opp jeg kunne, kjente jeg fortsatt trykket fra kjevene. Til slutt klarte jeg på et eller annet vis å få løs foten. Deretter klarte vi å få hundene tilbake, slik at det kunne avfyres et avsluttende skudd.
Jeg kunne ikke tro at jeg ikke hadde fått en eneste skramme. Begge potene hadde fått tak i støvelen min, og jeg kjente aldri noen klo trenge gjennom læret. Hjørnetennene til pumaen stakk gjennom læret, men ikke gjennom det indre laget. Jeg hadde hatt støvlene i omtrent 4 år, og de holdt seg svært godt helt til dette skjedde. Datteren min hadde en isfisketur ved innsjøen like nedenfor veien fra stedet der vi jaktet.
Vennen min er lærer og sa at hvis vi fikk en puma, måtte vi ta den med til innsjøen så barna kunne se den. Etter at vi hadde lastet den opp, dro vi til innsjøen. De fleste av barna hadde aldri sett en puma før, så det var ganske morsomt å se ansiktsuttrykkene deres da vi viste dem en.
-Jason M.